Anthony Miles' alt for tidlige bortgang blir beklaget av en samlet verdenspresse. Også i Norge, hvor han var en flittig turneringsdeltager, og hadde han mange venner, er det mange som minnes ham med vemod.  Personlig husker jeg ham  fra hans deltagelse i O.S.S. 100-aarsjubileumsturnering i 1984, hvor han sammen med Karpov var en av hovedattraksjonene.   Dog minnes jeg ham spesielt fra en simultanoppvisning, hvor han på en meget artistisk måte lot meg få "kjærligheten at føle", som man så treffende uttrykket det i de riktig så gamle dager...

 

Knut Bøckman hadde den gang, blant så mye annet,  ansvaret for Morgenbladets utmerkede sjakkspalte.  Steinar Lindblom, et velkjent navn på det norske sjakkfirmament, redigerte på en forbilledlig måte sjakkspalten i VG i en årrekke.. Vi som har levd en stund, glemmer ikke så lett hans sjakkduell  på åttitallet mot Andre Bjerke, som Lindblom utførlig kommenterte i VG over to midtsider i fire påfølgende nummer, og som vel må anses som et virkelig P.R.-scoop for sjakkens anseelse her i landet.  Fra begge forannevnte sjakkspalter har jeg tillatt meg å bruke deres velformulerte kommentarer.         Innledningsvis skriver K.B. : "Som man skjønner  kom det spillere fra hele Østlandet for å møte stormesteren, og det var også mange tilskuere, som altså bivånet at Miles "vant" simultanen med 23,5 - 5,5. Det gir en score på vel 80%, hvilket utvilsomt er pent mot så sterke motstandere.  Det bør forøvrig nevnes at Miles spilte 15 sorte og 14 hvite partier.

 

Der deltok også flere kjente spillere som måtte bite i gresset. Blant dem var den sterke mesterspiller Willy L. Olsen, OSS, (takk, K.B.!) som imidlertid efterpå gav uttrykk for at det nærmest var en fornøyelse å tape et så flott gjennomført parti av stormesteren.  Som den sportsmann og sanne sjakkelsker han er, har Olsen beredvillig stillet partiet til vår frie disposisjon.  Åpningen var Engelsk, med tilsnitt av  Hollandsk efter sorts 1, - f5.

 

                                                     Anthony Miles  -  Willy L. Olsen

 

1.c4 f5  2.g3 Sf6  3.Lg2  e6  4.Sc3  Le7  5.e3 0-0  6.Sge2 d6  7.b3 Sc6  8.Lb2  De8  9.d4 Ld7  10.0-0 e5 

(Dette klandrer Olsen selv, - han mener det gir hvit for åpent og godt spill etter avbyttet. (K.B.) 

11.dxe5 dxe5  12.Sd5 Ld8  13.Dc2 Dh5 14.Tad1 Le6 

 

 

15.Sef4   

En langsiktig offervending som gir hvit et varig og avgjørende initiativ.  - Dette er stormesterspill, sa Olsen, og det har han rett i. (K.B.) 

15. - , exf4  16.Sxf4 De8      

På 16.Df7 fortsetter hvit med 17.Lxf6!, og hva enten sort slår tilbake med dronning, løper eller bonde, følger Sxe6, og svaret 18. -, Dxe6 strander på

19. Ld5 med dronninggevinst. Det ville bety at hvit har vinststilling med merbonde.

Nu kan sort derimot slaa tilbake på f6 med Tf8 og videre med samme tårn på e6, slik at Ld5 bare gir hvit en kvalitet. (K.B.)

17.Sxe6 Dxe6 

 

 

18.Ld5! Sxd5  19.cxd5 Sb4   

Det var dette sort hadde satt sin lit til - at gaffelen på d5 ikke er reell, fordi sort har dette springertrekket med motangrep på hvits dronning. Dermed skal sort beholde mer-offiseren.

Det stemmer også. Men til gjengjeld får hvit en livsfarlig fribonde i e-linjen. Og den hadde Miles på sin side satt sin lit til. Med rette, skal det vise seg. (K.B.)

Til mitt siste trekk skrev S.L.: Svart snyter hvit for den planlagte gjenerobring av offiseren. En annen sak er at hvit får gevinstspill allikevel takket være aktive offiserer og fremskreden fribonde. Men det er min påstand at Miles ikke hadde sett 19. -, Sb4 da han bestemte seg for 15.Sef4, og at han fra nå av improviserer seg fram. Det koster så vidt mye for en simultangiver å skulle ta hurtige beslutninger over en hel aften som varer i fire - fem timer at han lett gjør overseelser av denne type. Selv for en stormester gjelder dette.

20.d+e6 S+c2 21.Td7 Lf6  

Alternativet var 21. -, Te8 for å få ram på fribonden og for å opprettholde forsvaret av det svake punktet c7. Svart blir da barbert på kongefløyen og får vanskeligheter med å få ut tårnet på a8. Det er i det hele tatt vanskelig å gi svart noe råd som kan holde partiet, selv om han står offiser over. (S.L.)

22. Lxf6 Txf6  23.Tc1 Sb4  24.Tcxc7

   

 

Denne tårndoblingen i  7. rad sammen med den fremskutte fribonden, er nifst sterk. (K.B.)

 

24. - , Tg6  25.Txb7 Sc6  26.Tdc7 Sd8  27.Txa7      

Nu var Olsen så sikker på Miles trekk at han allerede hadde skrevet det på noteringsskjemaet: 28.T+a7, samt sitt eget svartrekk, -,Txe6. I stedet fikk sort seg litt av en overraskelse:

28 e7!! 

 

 

Oppgitt.

 

En ytterst elegant demonstrasjon av et tema vi nylig var inne på her i spalten - springerens hjelpeløshet overfor en fribonde på 7. rad, med dens trussel om enten å slaa eller gå!  Hvit må i alle fall få ny dronning med sjakk osv., og dermed er alt håp ute.

 En glimrende avslutning!  (K.B.)